Bokelskere.no

Maine, denne hvite stjernen som brenner fra november, den hersker over et kaldt himmelhjørne. Her er det bare korte setninger og lange tanker som kan overleve - hvis du ikke er laget av nord og henfallen til lange perioder alene, skal du ikke våge deg inn hit da. Avstander skrumper, tiden blir kastet ut. Barn skriver navnet sitt på tjern med skøytene, hunder trekker sleder. Folk nedkjemper vinteren ved å lese hele kvelden, lar sidene hvirvle hundre ganger raskere enn dagen dreier, små tannhjul som driver ett større tannhjul gjennom alle de månedene. Vinteren er femti bøker lang, og nagler deg til stillheten som et innsekt på et knappenål; ens egne setninger folder seg sammen til enkeltord, viseren på tolv utgjør tidens ene, samlede hånd. Hver blikk ender i snø. Hvert skritt synker nordover. Slik er tiden i Maine, selve den hvite tiden.