ChannonYarrow siterer Deres nærvær er ønsket i Suvanto av Maile Chapman (side 245)
20:24, 7. april 2013 Ingen har det som favoritt.
De som ikke likte henne, har nå skyldfølelse. Som om det umulig kan ha vært riktig at de faktisk mislikte henne. I dødens sanne lys er det som om ingen virkelig misliker andre, som om det å mislike noen bare tilhører overflaten, det er en illusjon som skjuler vår sanne, mørke innerste kjerne. Uoverensstemmelser og antipatier kommer til å svekkes fra nå av, og vil etter hvert blekne i alles minne. Er det ikke slik?
Sist sett
