Hun er knapt oppmerksom på at hun har hatt denne tanken i hodet, den likner så mye på andre øyeblikkelig, ikke gjennomtenkte impulser, som trangen til å hugge ned unge trær, til å kappe rosenbusker ved bakken. Som å sykle rett inn i muren rundt gravlunden. Som å gå ned til stranden og la seg falle i vannkanten, slik at skallen revner og åpner en sprekk ned til det kalde grunnfjellet et sted der nede.