Hvis pasienten har mange positive metakognisjoner om bekymring, kan man spørre: "Hvis det hjelper å gruble, hvorfor har du fortsatt problemer?" I slike situasjoner kan man også komme med paradoksale forslag, som for eksempel at terapeuten spør: "Du har kanskje rett i at det er smart å gruble og bekymre seg. Kanskje problemet er at du ikke bekymrer deg nok eller har grublet lenge nok?" På den måte kan pasienten innse at grublingen ikke har noen nytteverdi.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

IdaStig TAstrid Terese Bjorland SkjeggerudsomniferumGrete AastorpKirsten LundKjerstiSigrid Blytt TøsdalbrekHilde VrangsagenLiv-Torill AustgulenStein KippersundHarald KReidun GranbergBenedikteLars MæhlumPiippokattaInger-LiseTanteMamieG LIngunn SAnne-Stine Ruud HusevågIna Elisabeth Bøgh VigreTine SundalEster SCathrine PedersenmgeritaolineStig KTralteVanja SolemdalVannflaskeNicolai Alexander StyveNeraAnniken BjørnesAlice NordliMarenAvaAndreaEmil Christiansen