Bokelskere.no

«Allahu akbar!» var det noen som ropte. «Snart skal vi hjem til Palestina!»

Jeg kjente fremdeles varmen fra mama, og ble fylt av håp. Jeg manet frem alle forestillingene om det hjemmet som var blitt bygget opp i mitt unge sinn, ett tre, en rosebusk og en historie om gangen. Jeg tenkte på Middelhavets vann og sandstrender - «Palestinas brud», kalte baba det - som jeg bare hadde sett i drømme. I den frydefulle forventningen lå mine forestillinger om det gamle livet, et liv jeg aldri hadde kjent. Mitt rettmessige liv, som jeg hadde vært frarøvet, men som nå endelig skulle gjenvinnes, på terrassen bak Jiddo Yehya og Teta Basimas herskapelige hus, med saftige druer på vinrankene, mamas rosehage, araberhestene som ammo Darweesh alte opp, biblioteket til baba, og familiegården, som hadde gitt mat til halve landsbyen.