Lützow var utbrent, det vil si ferdig; han var sivilisasjonstrett og hadde med seg en skremmende ansamling av halvinnbilte sykdommer som han frimodig hadde benyttet seg av for å dekke over sin tyske hverdags sørgelige tilstand med hypokondriens duk. Han led skiftevis, alt etter værsituasjon og dagsform, av astma, revmatisme, kikhoste, migrene, lede, kuldegysninger, anemi, tæring, øresus, osteoporose, ryggsmerter, innvollsorm, lysømfintlighet og kronisk snue.