Hr. Podsnaps verden var, moralsk sett, ingen stor verden, og heller ikke geografisk sett; skjønt hans forretninger bygget på handel med andre land, betraktet han andre land, med dette ene viktige unntak, som feiltagelser, blåste av deres manerer og skikker med den autoritative observasjon: «U-engelsk!» og sim salabim, med et armvift og en blodtilstrømming til ansiktet var de feid bort. For øvrig sto verden opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Hr. Podsnaps forestilling om de skjønne kunsters vesen kunne sammenfattes slik. Litteratur: store bokstaver som med stor respekt beskrev hvordan man sto opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Maleri og skulptur: statuer og portretter som skildrer professorer som opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Musikk: en respektabel konsert (uten variasjoner) på strenge- og blåseinstrumenter, som på en sedat måte ga uttrykk for hvordan man sto opp klokken åtte, glattbarberte seg kvart over, spiste frokost ni, reiste inntil City ti, kom hjem halv seks og spiste middag klokken syv. Intet annet var tillatt disse vagabonder, kunstene, under trussel om bannlysning. Intet annet var tillatt - noen!
Viser 2 svar.
He-he! Nå gleder jeg meg virkelig til å lese Vår felles venn!
Ja, det er bare å glede seg. Boken er på hele 846 sider, men både kapitlene og tiden flyr. Historien er spekket med ubetalelige karakter- og situasjonsbeskrivelser. Jeg tror dessuten boken har gitt meg en ny kandidat i rollen som favoritt-Dickens-karakter i unge Jenny Wren.