Rød erica
Min far hviler for alltid
under en rød erica.
Under vissent gress,
under råtnende løv,
under fonner av snø.
Min far stiger av og til opp fra graven
og rusler ut
i de myldrende gatene,
der vi plutselig treffes,
og jeg roper bestyrtet,
far! Hva gjør du her?
Da vender han seg bort
i forlegenhet.
Går sakte tilbake
til det som er hans evige plass.
Under en rød erica,
under fonner av snø.