Og hvorfor....hvorfor skulle man snakke bort døden? Hvorfor innbille seg at det gikk an å lege fortvilelsen med små, tøvete plaster av samtaler? Med te? Hvorfor i det hele tatt forsøke? Muntre seg opp ved å snakke om noe annet....hvorfor i helvete skulle man tenke på noe annet?
Sist sett
