Roy visste at denne skuffelsen av en eller annen grunn var verre for faren enn de andre skuffelsene hadde vært. Hvis Roy sa noe nå, tvilte han på at faren ville høre på han. Og han hadde forstått denne siden ved faren, at han ofte forsvant inn i sine egne tanker og ikke kunne nås, og at denne tiden han var alene og tenkte, ikke var bra for ham, at han alltid sank dypere når han var der inne.