Høsten var uten tvil kommet. Bladene føyk ned Thereses gate mot Bislet. Himmelen blytung over takene, selv inne var det kaldt. Det var yr i luften, de fleste bar paraplyer, mange hadde regnklær på allerede.
Jeg studerte menneskenes bevegelser; gatens duvende linjer, bølger, lyttet etter stemmer, bilstøy, en ambulanse ulende opp gaten mot Ullevål, hundeglam utenfor en butikk. Og jeg kjente hvor trøtt, hvor svak jeg var i kroppen, hvor liten og blek og redd ... Alt skulle jeg heretter klare alene! Jeg sank ned i rommets eneste stol. Men hvor begynne? Hvordan orke en jobb når jeg var så redd folk?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

marvikkisEgil StangelandHenrik  Holtvedt AndersenAlexandraIngunn SAvaKirsten LundWencheHarald KCathrine PedersenJanne Kristin HøylandTralteAnniken BjørnesTanteMamieLilleviAnette Christin MjøsJulie StensethVannflaskeEivind  VaksvikKarin BergEli HagelundReadninggirl30lillianerBjørg L.VariosaBeathe SolbergLene AndresenTor Arne DahlBente NogvaHanneAkima MontgomeryChristofferSverreElisabeth SoleimTatiana WesserlingAnn-ElinSynnøve H HoelHilde VrangsagenJarmo LarsenReidun Værnes