Bokelskere.no

Vi hadde begge sko med gummisåler, så skrittene våre var nesten uhørlige, men når vi gikk i gater som var dekket av nedfalne lønneblader, raslet det under føttene våre. Lyden av høstløvet fikk meg til å føle et stikk av medlidenhet med Naoko. Det hun ønsket seg, var ikke min arm, men én arm, ikke min varme, men noens. Jeg fikk dårlig samvittighet når jeg tenkte på at hun måtte ta til takke med meg.