Da koleraen herjet landsbyen , rev de ned en side av muren og kjøpte tre mål jord for å utvide kirkegården; men hele denne delen ligger nesten ubrukt; gravene hoper seg opp ved inngangsporten som før. Oppsynsmannen som på samme tid er graver og ringer ( han skaffer seg således dobbel inntekt av sognets lik), har tatt den tomme plassen til poteter. Men fra år til år blir likevel potetåkeren mindre og mindre, og når det intreffer en epidemi, vet han ikke om han skal glede seg over dødfallene eller ergre seg over gravstedene.