Hevn måtte få godgjøre seg. Det var som når man kokte lapskaus på litt seigt kjøtt; det måtte koke lenge på lav varme. Da ble det mørt og velsmakende. Da kunne alle fryde seg der de satt ved bordet. Hun aktet å servere heven slik at den smakte som fortjent for alle som skulle få servert en porsjon.