Plottet blir større, alt strømmer ut av meg, og stopper jeg opp, går jeg bare ut og tar en røyk.
Så er det rett inn igjen, flere mistenkte blir nevnt.
Jeg glemmer frokost og mitt egent hverdagsliv, for jeg er inne i en annen hverdag, med andre mennesker.
De finnes ikke, bare på papir.
Likevel har jeg blitt glad i dem.
S 102, Mari L-N Svendsen