Bokelskere.no

Med et drømmende smil satt Munch og så på vinen i sitt glass. Som fra et evig opkomme steg fine perlesøiler op mot overflaten.
"Hvor en blir bedre og edlere ved å være mett, ved å sitte i stort lys, å se rike nydelige, ubekymrede mennesker rundt om. Å, hvor de er brutale som tuter oss inn i våre forpinte hjerner at kunstnerne skal ha det vondt. Torne- og tidselveien skal de gå. Hvilken romantisk, nederdrektig løgn! Fordi om Millet sultet og frøs og dog malte herlige bileder, så er Corot derfor ikke mindre stor med sin rikdom og sine renter.
Det gjelder en ting - under savn, sykdom og kritikkløs kritikk aldri å glemme, hvorfor vi er blitt malere."