Bokelskere.no

I lengere tid hadde han villet male erindringen om en solnedgang. Rød som blod. Nei, det var levret blod. Men ikke en vilde føle det samme som han. Alle vilde tenke på skyer. Han snakket sig trist om dette som hadde grepet ham med redsel. Trist, fordi malerkunstens fattige midler strakk aldri til. "Han higer efter det umulige og har fortvilelsen til religion," tenkte jeg, men rådet ham til å male det. - Og han malte sitt "skrik".