Vi vandre med frejdigt Mod,
vort Sind er let og rap vor Fod,
i Højden, opad paa Fjeldet,
i Dybet, til Fossevældet.
Lad Vejen gaa hvorhen den vil,
::/:: vi vandre frem med Sang og Spil. :/:
Her er vi i Guds Natur!
Som Bækken vild i Fjeldets Ur,
saa stevne vi frem paa Færden;
ti aaben os ligger Verden.
Og derfor vi som Fuglen glad
:/: vil juble højt i Sky vort Kvad. :/:
Vi er jo en lystig Flok,
af Mod og Sange har vi nok.
Lad storme kun ud paa Fjorden,
lad true med Lyn og Torden.
Vi fugte Struben paa vor Gang
:/:: og hilse Fjeld og Fjord med Sang. :/:
Viser 5 svar.
Dette var og ukjent for meg så jeg søkte for å vite når Ibsen skrev dette dikt som ble tonesatt flere ganger. Fikk opp wikipedia med oppdatert sang "Vi vandrer med freidig mot". Han skrev dette i sin tid i Bergen i 1853 og han ble jo gift med Suzannah Ibsen fra Bergen (barndomsvenninne med Karoline Bjørnson (Reimers)).
Oj, - dette var avslørende: jeg visste ikke at det var Ibsen som hadde skrevet den!
Ein eller annan har skrive at dette er den "minst ibsenske" av alt som Ibsen skreiv ...
Vi er jo en lystig Flok, .... ;-)