Når verden gikk på skjeve eller når tankene kokte rundt, da var rokken den beste medisin. Rokken hadde tålmod som et gammelt menneske og den var uforstyrrende i sin ro. Sukk og tårer tvinnet den inn i tråden, likeså tok den bitterhet og nag, harme, fortvilelse, stygge ord - alt tok den med i sin tråd og førte det inn på garnsnellen.