Han våget seg til å skotte ned på hennes hånd. Den lå så liten, så sterk, så brunhudet, så varm, i hennes skjød. Den lå bare en hårsbredd fra hans egen. Han ble sittende som bergtatt og se på hennes hånd, han begynte å skjelve. Bare å legge sin hånd oppå hennes, det ville være det forløsende ord. Det var bare en hårsbredd som skilte mellom ham og hele det vidunderlige livet.