Hun hadde ikke på seg klokke og hun spurte meg ikke når maten hadde begynt å koke. Hun bare løftet av lokket en gang imellom, rørte i gryten og la det på igjen. Det virket som om hun hadde en indre klokke, slik som mormor. Var det fargen? Konsistensen? Det var noe med matlaging som ikke kunne forklares, formidles eller skrives ned på et ark