Forventning
Jeg hører dine føtter løpe lett på stien.
Hjertet mitt slår samme rytme,
bare tyngre, her i kroppens gamle cello.
Gleden virvler,
mine hender slynger månen
ut i rommets stadion.
Ditt ansikt dukker opp i skoogen,
først tåket, så et stjernelys som nærmer seg,
med øynene i skygge. Så er du her.
Vårt møte ligner grantrærs åpne armer,
vårt kyss en rune skåret ut i bark.
~ Harald Sverdrup