Det var den samme følelsen du får når du har tilbrakt mye tid sammen med en venn eller slektninger eller andre og du på en måte er lei av dem og ønsker å være alene, men så kommer øyeblikket da de skal reise. Plutselig vil du ikke at de skal dra og du oppfører deg veldig hyggelig igjen og løper rundt og gjør ting for dem, men du vet at tiden løper ut og når de har dratt er du egentlig lettet men også trist fordi du ikke var en bedre venn, og du sier til deg selv at neste gang skal jeg helt sikkert være en bedre venn, du har lyst til å ringe dem og unnskylde deg fordi du har vært en drittsekk, men samtidig har du ikke lyst til å begynne med noe dumt og du håper at følelsen vil forsvinne og at ingen hater deg.