Jo raskere du er til å feste verbale eller mentale merkelapper på ting, folk eller situasjoner, jo grunnere og mer livløs blir virkeligheten din, og jo sløvere blir du overfor virkeligheten, overfor livets mirakler som utfolder seg i og rundt deg. På denne måten blir man kanskje flink, men visdommen går tapt i likhet med gleden, kjærligheten, skaperkraften og følelsen av å leve. De skjules i det tause gapet mellom oppfatningen og tolkningen. Selvfølgelig må vi bruke ord og tanker. De har sin egen skjønnhet - men trenger vi å bli innesperret i dem?