Jeg ble oppmerksom på de bleke knærne mine og søkkene i hodet som denne stillheten, bare avbrutt av hjertets tasteslag, hulte ut til juv. Jeg ville ikke bli oppmerksom på meg selv. Jeg ville den andre veien, bort, lengst mulig bort fra meg selv. (S.30). ---
Når jeg strøk pekefingeren over skallen kjente jeg et dypt søkk, der hvor huden var tynn og stram, som om jeg fremdeles var et spedbarn og ikke hadde grodd helt sammen ennå". (S 201)
Sist sett
