Pollyanna siterer Håpets dal av Edna Hong (side 44)
22:29, 23. januar 2013 Ingen har det som favoritt.
Men alle sammen kjente de og forstod de lovprisningens språk, alle, helt fra dem med sterkest kropp og sjel til de svakeste. Selv den døvstumme, dypt åndssvake Dora, som bare kunne hvine.
En behøvde bare se henne inn i øynene for å forstå at skrikene hennes betydde ren og skjær glede, for øyne røper alt. "Jeg er så glad i deg," sa øynene hennes, "og jeg er det lykkeligste menneske i verden!"
Sist sett
