Den dype smerten vi føler når ethvert levende vesen vi kjenner, dør, springer ut av en følelse av at hvert individ har noe ved seg som ikke lar seg beskrive, noe særegent og dermed helt uerstattelig. Omne individuum ineffabile - enkeltvesenet er uutsigelig.
Det gjelder selv for dyr, og den vil føle det sterkest som ved en tilfeldighet har tilføyet et elsket dyr et dødelig sår, og nå ser avskjeden i dyrets øyne. Dette gjør så vondt at hjertet brister.
(Arthur Schopenbauer, utdrag fra Paregia und Paralipomena, 1851)
Sist sett
