Ni måneder senere sto en dame med en liten gulpende bylt over skulderen på dørterskelen hans og sa:
"Dette er datteren din."
Viggo Norlander rakte fram hånden og sa:
"Viggo Norlander."
Damen rakte fram hånden og sa:
"Astrid Olofsson."
Så sa Viggo Norlander:
"Kom inn."
Damen svarte:
"Takk."
Og Astrid Olofsson kom inn, ikke bare i den gamle, nedslitte treromsleiligheten hans ved Banérgatans roligste strekning, men også i hans liv. Og hun var ikke alene. Hennes fjerde replikk var:
"Hva skal vi kalle henne?"