Bokelskere.no

Etter ti års arbeid med lært hjelpeløshet må jeg endre min oppfatning av hva som foregikk under eksperimentene våre. Det skyldes noen pinlige funn som jeg fortsetter å håpe vil forsvinne. Ikke alle rottene og hundene ble hjelpeløse av de uunngåelige sjokkene. Det gjør heller ikke alle personer som blir stilt overfor uløselige problemer eller uunngåelig støy. En av tre gir aldri opp, uansett hva vi prøver. Dessuten er hver åttende person hjelpeløs i utgangspunktet - de behøver ikke å erfare mangelen på kontroll for å gi opp. Til å begynne med feier jeg dette under teppet, men etter ti år med konstante avvik, er det på tide å ta dette på alvor. Hva er det ved visse mennesker som gir dem en bufferstyrke som gjør dem usårbare overfor hjelpeløshet? Hva er det ved andre som gjør at de faller sammen så fort det oppstår vanskeligheter?