Ellers var de sårede fra alle mulige nasjoner, også russere. Vi sanitets kjørere gjorde selvsagt aldri forskjell på våre sårede, uansett nasjonalitet og grad. Venn og fiende, menig og offiser ble alle behandlet nøyaktig likt. Derimot la jeg ved flere anledninger merke til at legene gjerne tok seg av de høyere offiserer først, uten at jeg hadde inntrykk av at dette skyldtes selve skadens art. Sett fra et rent militært synspunkt synspunkt var det kanskje riktig å foreta en slags sortering etter rangen, idet offiserene jo er mere uunnværlige enn de menige, men for oss sanitetssoldater var det først og fremst de hårdest sårede som lå oss på hjerte.