Det var så rart, syntes Hanne, at om vinteren var månen gul og solen nesten hvit, men om sommeren var det solen som var gul, og månen som var hvit. Hvorfor var det slik, tro? Kanskje Gud bare hadde èn gul drakt som solen og månen måtte byttelåne og dele? Og stjernene var så fine. Det så ut som månen var stor og blid og sterk, og stod der bred og trygg og passet på alle stjernebarna som var ute og lekte.