Hva er det tyngste? Slik spør den saktmodige ånd, - så jeg kan ta det på meg og gledes over min styrke.
Er det ikke dette: å fornedre – for å martre sitt eget hovmod? Å la sin dårskap lyse – for å spotte sin egen visdom?
Eller er det dette: å skilles fra sin egen sak- når den seirer? Å stige opp på det høye berg for å friste fristeren?
Eller er det dette: å livnære seg av erkjennelsens tistler og torner, og for sannhetens skyld la sjelen hungre?
Eller er det dette: å være syk, og sende alle trøstere bort og slutte vennskap med døve som aldri hører hva du ønsker?
Eller er det dette: å dukke ned i det skitneste vann, når det er sannhetens vann, og ikke sky kalde frosker og brunstig paddeyngel?
Eller er det dette: å elske dem som forakter oss, og rekke spøkelset hånden når det vil skremme oss?