Noen ganger når jeg våknet tidlig, før de andre, og vandret omkring i rommene med et teppe rundt meg, eller satt på det tomme kjøkkenet med et krus te, kom det over meg en sjelden følelse, en følelse av at det i en verden som stort sett var overveldende og ubegripelig, likevel fantes en orden, om aldri så uutgrunnelig, og at jeg hadde en plass der.