Jeg har alltid forbundet det å være far med et fravær. Nå er det min tur til å være far. Jeg er glad for at jeg ikke kan velge, for kunne jeg velge, så hadde jeg valgt det bort. Til fordel for hva? Jeg hadde valgt arbeidet, reisene, kameratene, alkoholen, festene, den friheten som jeg tilla så stor betydning, og som i dag er fullstendig meningsløs. Jeg har gitt avkall på livet i min krets. Ikke frivillig, men av nødvendighet. Jeg er glad for at jeg ikke kunne velge. Nødvendigheten er en gave, den viktigste jeg noensinne har tatt imot.