Bokelskere.no

Overfor leseren i lesningens øyeblikk løftes versets enkelte ord opp i høyden, hvor det står i et kanskje tynt, men gjennomtrengende lys. Jeg leser dette på terrassen. Jeg har alltid bodd i høyden, helt siden barnet sto og lente seg ut av vinduet i ellevte etasje, stirret ned og lot seg falle, lot seg falle ned og stirret. Jeg var aldri redd. Å lese er å ha en forkjærlighet for høyder. Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å bo i litteraturen.