Bokelskere.no

Han var ikke kapabel til å skjønne dybden i utsagnet. Han bare skreiv denne bisetningen sin, ikke noe mer, at "museet til Hanssen er genialt og forvirrende". Selvfølgelig, uttrykket "forvirrende", det hørte med, var helt naturlig forekommende, noe som så å si forklarte at hele dette museet mitt måtte avspises med en bisetning, der man ellers skreiv side opp og side ned om hoppbakker, blåfarger og kunstlaboratorier. For hadde det virkelig vært genialt, virkelig, ville det gjennomtrengt alt, også artikkelen, da ville jo jeg og museet fått en fyldig beskrivelse, ettersom det geniale alltid er så oppsiktsvekkende som det er, det sier seg selv. Dermed ble hele den fordømte artikkelen, hvor mitt museum og meg ikke ble omtalt annet enn gjennom en bortgjemt bisetning, en sublim bekreftelse på at det geniale ikke kan finne sted. Det geniale er per definisjon overspent og forvirrende. Derfor, i journalistens egen forståelesehorisontale verden var alt om meg og museet mitt da bare dobbel forvirring! Slik ussel retorikk ble jeg utsatt for.