Men som lyn fra klar himmel smilte han til meg. Han møtte det uttrykksløse blikket mitt og smilte til det - for så bare å gå videre. Og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. For hva var det han prøvde på? Gjøre dagen min bedre? Smile til en fremmed for å føle seg bedre? Leste han selvhjelpsbøker?