Du liker ikke at noen trenger deg. Du vil helst at alle skal være like stødige som du ser ut til å være. Men å trenge er ikke å være avhengig, kjære, det er å anerkjenne den andres styrke og rikdom. Det er heller ikke en fellende dom, en innrømmelse av svakhet, men erkjennelsen av at det å leve alene og uten behov for en annen er en slags fattigdom, eller misforstått stolthet.