Sorg kommer i så mange former. Den er som et lys som slås av og på. Den er der, og er uutholdelig, og så forsvinner den, fordi den er uutholdelig, fordi det ikke går an å ha den der hele tiden. Man fylles og tømmes. Tusen ganger om dagen glemte jeg at Ole-Jakob var død. Tusen ganger om dagen husket jeg det plutselig. Begge deler var uutholdelig. Å glemme ham var det verste jeg kunne gjøre. Å huske ham var det verste jeg kunne gjøre. En kulde kom og gikk. Men aldri varme. Det fantes bare kulde og fravær av kulde. Som å stå med ryggen mot havet. Iskalde ankler hver gang en bølge slo inn. Så rant den vekk. Så kom den tilbake. Mens jeg sto slik, gikk solen ned, og det ble natt, og det er natten som siden har vart.

Godt sagt! (13) Varsle Svar

Sist sett

Astrid Terese Bjorland SkjeggerudPiippokattaMona AarebrotAud Merete RambølmarvikkisNabodamaTatiana WesserlingBeathe SolbergKaramasov11FredrikAnne Berit GrønbechIngeborg GKjell F TislevollKirsten LundMarianne MVibekeKaren RamsvikLailalillianerHilde Merete GjessingNorahRonnyHeidi LBeate KristinIrenelesermarithcHarald AndersenAnniken RøilNina M. Haugan FinnsonTine SundalbEeMeFKaren PatriciaEgil StangelandAnnaHarald KOle Jacob OddenesYvonne JohannesenGrete AastorpLyriaBjørg Marit Tinholt