Bokelskere.no

For der abort-tilhengerne så en geléklump, nærmest en ekkel «greie» som bare kunne fjernes uten nevneverdige dikkedarer, så jeg et helt menneske. Noe så absurd som et nytt individ, oppstått av nesten ingen verdens ting. Gjennom mors og fars nattlige sysler, fnisende under dynen i et vintermørkt rom, eller kanskje under høylydte jubelrop i duftende busker og kratt, fant den magiske unnfangelsen sted. Ja, den var magisk! Sædcellenes målrettede spermaritt mot det ventede egget, egget stort som en klode i forhold. Og så: Den utvalgte slipper inn i eggets myke plomme. Den utvalgte! Vinneren. Hvor ofte hadde jeg ikke trøstet meg med denne vissheten hver gang livet gikk meg imot! At jeg egentlig, til tross for de tapene hverdagen satte inn på en etter hvert ruvende konto, var en vinner. En seierherre. I knallhard konkurranse med millioner av andre celler var det nettopp det vesle rompetrollet Elling som hadde gått først over målstreken, og som altså derfor kunne heve livets pokal og ta del i menneskenes verden. Og jeg gikk videre, ut over meg selv og egne interesser. I borettslaget vårt hadde det vært en gutt på min egen alder som var født døv, blind, og åndssvak. En mer grusom skjebne kunne vel noen knapt tenke seg. Men når jeg sommerstid kunne se ham sitte ute på plenen og virre med det store tunge hodet sitt, så var det faktisk et direkte resultat av at også han hadde vunnet sitt løp. Han hadde slått potensielle fysikkprofessorer, idrettsutøvere, kunstnere og intellektuelle ned i støvlene! Og når alt kom til alt: Hvem kunne vite hva slags abstrakte bilder som rullet forbi hans indre blikk?