Bokelskere.no

Min kjære havarist, var ordene Glenn hadde ønsket Wertheimer velkommen med. Med amerikansk-kanadisk kaldblodighet hadde han alltid betegnet Wertheimer som havarist, meg alltide helt tørt som filosof, hvilket ikke gjorde meg noe. Wertheimer, havaristen, gikk for Glenn alltid under, uavbrutt under, jeg la hele tiden og sannsynligvis med utålelig regelmessighet ordet filosof i munnen på Glenn, således var vi for ham havaristen og filosofen, tenkte jeg da jeg kom inn i vertshuset.