Bokelskere.no

Til fjortenårsdagen min hadde hun kommet trekkende med en gullfisk! En liten toskete slørhale med hjerne som en fluelort! Det lille klissvåte krypet hadde ankommet pr. plastpose. Jeg hadde noe motvillig gått med på å døpe den Morten, men dåpen ble gjennomført helt og holdent uten begeistring. Morten fikk plass i en glassbolle av det slaget man ofte finner i tegneserier, en slags rund lampekuppel. Der svømte han rundt i et par dager før han oppga livet. Det var nesten en lettelse da jeg endelig kunne spyle ham ned i toalettet. For selv om jeg ikke så det dengang som fjortenåring, var det klart at den arme fisken minnet meg om min egen ensomhet. Å betrakte dette klissvåte livet ga meg en fysisk smerte i mellomgulvet.