Hun smilte, tenkte, opplevde møtet med Kjell leirsjef om igjen i tankene. Løftet sin egen hånd, strøk seg selv over håret slik han hadde gjort. Det virket ikke på samme måte, det ble ingen bobling inni henne, men det forsterket minnet. Og hun ville sldri glemme det. Aldri. Det var hennes aller første kjærtegn. Aller første gang hun opplevde en snill hånd. Det minnet skulle hun ta vare på.