Solen sto høyt da Hanne våknet. Den varmet rommet. Den varmet huden, men ikke sjelen. Sjelen kjentes kald og skjelvende. Hudløs. Helt uten forsvar. Hanne sto opp, så på kroppen sin. Huden var svett etter å ha ligget under dynen i solvarmen. Allikevel hadde hun gåsehud av frost.