Jeg tenkte på morgendagen, søndag. Vi kom til å spise bløtkokt egg til frokost som vi pleide, og Kjersti kom til å snu eggeskallet når det var tomt, tilby meg det : Vil du ha et egg til, pappa? Jeg ble alltid glad, takket og sa ja. Og Forferdelig skuffet og sint over det tomme skallet ; Din rakkerunge! Nå blir det juling!