Bokelskere.no

Kos er: Å våkne en iskald vintermorgen, kjenne kulden i rommet mot ansiktet. Og så snu seg inn mot vegggen og pakke dynen ekstra godt omkring seg. Krølle seg sammen som en katt. Pare drømmebilder med bildene fra den virkelige verden, den utgaven av verden som ennå befinner seg på betryggende avstand. Sveve og synke under den varme dundynen. Kjenne lukten av seg selv. Det er kos det! Da er det at mor kommer. Med stemmen sin og de kalde hendene. Hender som resten av døgnet er så varme og bløte; nå er de plutselig som klørne på et stivfrossent fortidsuhyre. Og stemmen hennes, den kjære stemmen hennes: Et flatt skrik fra Kambrium Silur.