Jeg leste det jeg den gang skrev ned om alle ryktene og de halve samtalene jeg hørte på transittmottaket Jeg vemmet meg over meg selv. Mens jeg leste gjennom disse dagbokskildringene, lurte jeg på hvor mye sannhet som egentlig fantes i disse ryktene og forestillingene? Hvor mye forsto jeg av hvem som var reelle flyktninger, hvis blikket mitt var tilslørt av avsky og skam over å være flyktning selv? Fantes det virkelig mennesker som dro så lett fra hjemlandet sitt og gikk gjennom hele asysøkerprosessen bare fordi de syntes det var gøy å spennende å reise til nye land?