Bokelskere.no

Engang mens min pine var på det høyeste, og jeg lå henslengt i en krok på dekket sammen med to, tre andre lidelsesfeller, kom haugesunderen forbi, min sovekamerat til venstre, dette svære, ubehjelpsomme menneske som kunne snuble i et stykke flatt papir, og trådte uten ringeste nødvendighet to ganger på min ene fot - jeg var ute av stand til å reise meg opp og slå ham ned; jeg bare hvisket en smule velsignelse efter ham.

(OVER HAVET, 1886)