Th. Kittelsen
Han traff jeg naturligvis også i München. - I Café Probst. Han var mager og tynn. Et skarpt ansikt, usedvanlig lyse blå øine.
Han satte sig bare en tredjedel inn på stolen, urolig og forlegen. Tok en fyrstikk og dyppet den i kaffen eller vannglasset og tegnet på marmorbordet.
Men opdaget at det ikke syntes så godt, tok han en blyant.
Talte vi til ham, kom han likesom tilbake fra en lengere reise.