Det å miste noen man elsker, er ikke noe som går over, det er noe man kommer til å ha med seg resten av livet.Man lærer seg å leve med det. Og hvordan man har det, kan endre seg fra dag til dag, uke til uke. Derfor skulle jeg ønske at vi mennesker hadde blitt flinkere til å lære å leve med hverandre i øyeblikket, ikke forvente det ene eller det andre av hverandre. Dersom en person klarer å glede seg over en hendelse i livet sitt allerede et par uker etter at han har mistet noen han er glad i, er det vel ingenting som er bedre enn det?